DIKTET MITT

BESTEVENN

En venn er Godt å ha
En venn er til å stole på.
En venn kan hjelpa når du har det vondt.
Når tårene renn er det alltid godt å ha en venn

Dette diktet handler om venner. At det er godt å ha en venn man kan stole på og fortelle hemmeligheter til. At man kan få støtte av vennen sin når man har det vondt og trenger noen å snakke med.
Jeg synes dette diktet beskriver akkurat hvordan en bestevenn skal være og håper at alle har en sånn venn eller flere. En bestevenn er en som du kan fortelle absolutt alt til uten at den skal fortelle det videre. Det syns jeg er viktig.

Sammendrag av ”Mer radio til alle”

Denne artikkelen handler i hovedsak om at Aftenposten skriver at lokalradioene kan forsvinne og bli erstattet av digital radio. Avisen har intervjuet representanter for norsk lokalradio som begrunner sin frykt med ventet høye kostnader for digital radiodistribusjon. Digitalradio Norge utreder for tiden nettopp disse kostnadene, noe som ingen prøvd tidligere. De estimater som verserer i dag som går ut på ofte bruk av digitalt sendeutstyr som direkte erstatning for FM-sendere. Det gjør at tallene stiger til værs og bildet ser skremmende ut.

Hvis man endrer eksempelet for hvordan lokalradioen når sine lyttere ser man at Norge kan fånet godt digitalt lokalradionett til en grei pris. Radiobransjen lever av folkene som hører på og kan ikke risikere å velge en teknologi som ikke blir akseptert.

Samme dag som aftenposten skrev denne artikkelen så skrev de også om sin bekymring rundt lydkvaliteten og dekningen for DAB digitalradio.

Hovedfordelen med DAB radio er all den kapasiteten den har. Digital lyd er også ganske mer stabilt enn FM, og derfor syns de fleste at det også er bedre lyd. Det hadde selvfølgelig vært fint og gi studiokvalitet over radioen men det koster ganske mye penger. Dyrere distribusjon rammer også lokalradioene og med tanke på at de fleste lytterne er mer opptatt av innholdet enn skikkelig bra lyd. DAB digitalradio er kostnadsfri og er lett tilgjengelig. Den kan også enkelte ganger ha bedre lydkvalitet og gir mer radio til alle.

Sammendrag av ”Ordrike forsnakkelser”

Denne teksten handler om den nye boken Lars Saabye Christensen har skrevet. Den heter ”Bernhard Hvals forsnakkelser”.
I teksten blir det fortalt at boken handler for det meste om to personer. To menn som heter Bernhard og Notto Fipp. Det utvikler seg et merkelig forhold mellom disse to mennene i boken. Notto Fipp er tvangsløper og har en konstant trang til å gå og gå. Han har bare konkurrert en gang, ellers går han alene. Notto Fipp sier selv at grunnen til at han går og går er for å slippe å tenke.
Den andre hovedpersonen Bernhard Hval er en lege som hele tiden forsnakker seg. Han er en kultivert lege og munnen hans spytter hele tiden ut merkelige ord, banneord og vakre glemte ord. Han har mange uvaner og trengsler, men ønsker allikevel å være litt usynlig. Han er manisk og må hele tiden ha kontroll. Han må alltid komme tidsnok men har egentlig ikke tid.

Begge disse hovedpersonene må kontrollere sitt vesen for alminnelige og normale folk. For disse to er det som om verden har gått av hengslene. De er to hjemsøkte, plagede menn.
Bernhard Hval er en ganske gammel mann med et veldig stort ordforråd og sier ord som ofte er hermetisert.
Hvordan forholdet mellom disse to merkelige mennene utvikler seg står det ikke så mye om så hvis man vil finne ut av det så må man nok lese boken. Jeg tror de møter hverandre ved at Notto Fipp går til lege og møter på ham.

I artikkelen står det også en del om hvordan Lars Saabye Christensen skriver og hvordan han har skrevet denne boken. 

Hvorfor jeg vil lese boken til Lars Saabye Christensen

"Bernhard Hvals forsnakkelser"

Jeg har lyst til å lese boken til Lars Saabye Christensen fordi jeg syns det høres ut som en veldig spesiell og spennende bok. Jeg syns det høres ut som om de to mennene i boken har et veldig merkelig og interessant forhold. Det gjør at jeg vil lese hele boken og finne ut mer om det.
Jeg får inntrykk av at det er endel drama i den boken her og, og det liker jeg å lese om.

Lars Saabye Christensen har også skrevet en del bøker før som jeg har lest og syntes var bra. Jeg ser ingen grunn til at denne her skal være noe dårligere.