Fritt etter Dag Solstad

Hun setter seg ned, slår på TV-en, legger beina på bordet. Ser ut i rommet, fluer surrer, edderkopper kravler, kranen drypper.
Hun reiser seg opp, låser døren, putter nøkkelen i blomsterpotten, slår av lyset, legger seg.
Neste dag er en kjeldelig dag.
Regndråpene faller hardt mot bakken.
Vinden river i trærne.
Hun tar på seg et par gule støvler, regnfrakk, går ut, ser opp på himmelen. Skyene er i ferd med å forsvinne, regnet avtar, solen titter frem. Hun beveger seg mot åkeren, synet er forferdelig, alt har druknet, avlingen er ødelagt. Hun titter bort mot matboden, enda mer forferdet, katten ligger stille, hun går bort, stryker den forsiktig, tårene triller.
Hun finner en boks, legger katten oppi, graver et hull, legger boksen forsiktig nedi.
Jorden strøs på, blomster kastes på, hun snur seg, vandrer stille bort.
Hun går inn, setter seg ned, slår på TV-en, legger beina på bordet. Ser ut i rommet, fluer surrer, edderkopper kravler, kranen drypper.

Lydfil om bruken av facebook i undervisningen

Kommentar til artikkelen om at Erik Newth stenger facebook kontoen sin

Jeg kan forstå at Erik Newth har valgt å deaktivere facebook kontoen sin. Det han sier, at de har tilgang til all personlig informasjon om deg stemmer jo. Men samtidlig så bestemmer du jo selv hvor mye av privat livet ditt du vil legge ut og hvilke opplysninger du vil legge ut. Hvis du ikke liker at folk ser hele navnet ditt så kan du jo la vær å legge ut etternavnet ditt foreksempel.
Om du velger å forkorte navnet ditt er det ikke like lett for gamle venner og slekt å finne deg igjen så det er jo negative sider ved det også.
Det han skriver om at facebook vet adressen vår og telefonnummer det syns jeg blir for dumt for du velger jo selv om du legger ut adresse og telefonnummer. Hvis det er det som er problemet så kan han jo bare la vær å legge ut telefonnummer og adresse.

her er linken til artikkelen: http://www.bt.no/meninger/kommentar/bjerkestrand/Derfor-lukker-han-Facebook-1235506.html

Sosiale medier og facebook i undervisningen

Hva er sosiale medier?

Sosiale medier er fellesbetegnelsen på alle nettsteder der brukerne selv skaper innholdet. Blant de mest kjente tjenestene er blogger, nettsamfunn som Facebook og Twitter og videodelingsnettstedet YouTube. Men også leksikonet Wikipedia, bildedelingstjenester som Flickr, diskusjonsfora som VG Debatt og Diskusjon.no og samarbeidstjenester som Google Documents er sosiale medier. Det viktige er altså at brukerne selv bidrar til innholdet på tjenestene.

Hva kan vi bruke sosiale medier til?

Det viktigste selskaper og organisasjoner kan bruke sosiale medier til, er å bli bedre kjent med verden rundt seg. Gjennom å lytte til samtalen på nettet kan man finne ut hva kunder, potensielle kunder og samarbeidspartnere mener om tjenester og produkter – og kanskje oppdage nye nisjer i markedet.

Videre kan man gå i dialog med brukerne av sosiale medier på mange ulike områder: Forbedre kundeservice, revolusjonere internkommunikasjonen, utvikle nye produkter, kommunisere med massemedia og nettbrukere, bare for å nevne noe.

I tillegg kan sosiale medier og nettjenester være en uvurderlig hjelp både for å forutse og forhindre kommunikasjonskriser, samt til å løse dem hvis man først står oppi en krise.

Når man skriver ting på nettet er det feigt å være anonym. Hvis du skriver negative ting på for eksempel en blogg så er det utrolig feigt å skrive masse usaklige og negative ting uten å oppgi navn. Hvis du ikke liker det du leser får du heller skrive at du ikke liker det på en ordentlig måte med navn oppgitt eller du kan rett og slett lukke siden og finne noe annet å lese. Det er unødvendig å kritisere andre på nett.

Facebook i undervisningen

Jeg synes egentlig at det hadde vært greit om facebook hadde blitt stengt i skoletiden. Selv om man kan bruke det på måter som kan fungere som hjelpe middel på skolen så er det ytterst få som gjør det. Det er veldig lett og bare å logge seg inn når man ikke orker å finne svaret på en oppgave. Hvis det blir sperret i skoletiden tror jeg flere konsentrerer seg om det de skal gjøre.

DIKTET MITT

BESTEVENN

En venn er Godt å ha
En venn er til å stole på.
En venn kan hjelpa når du har det vondt.
Når tårene renn er det alltid godt å ha en venn

Dette diktet handler om venner. At det er godt å ha en venn man kan stole på og fortelle hemmeligheter til. At man kan få støtte av vennen sin når man har det vondt og trenger noen å snakke med.
Jeg synes dette diktet beskriver akkurat hvordan en bestevenn skal være og håper at alle har en sånn venn eller flere. En bestevenn er en som du kan fortelle absolutt alt til uten at den skal fortelle det videre. Det syns jeg er viktig.

Sammendrag av ”Mer radio til alle”

Denne artikkelen handler i hovedsak om at Aftenposten skriver at lokalradioene kan forsvinne og bli erstattet av digital radio. Avisen har intervjuet representanter for norsk lokalradio som begrunner sin frykt med ventet høye kostnader for digital radiodistribusjon. Digitalradio Norge utreder for tiden nettopp disse kostnadene, noe som ingen prøvd tidligere. De estimater som verserer i dag som går ut på ofte bruk av digitalt sendeutstyr som direkte erstatning for FM-sendere. Det gjør at tallene stiger til værs og bildet ser skremmende ut.

Hvis man endrer eksempelet for hvordan lokalradioen når sine lyttere ser man at Norge kan fånet godt digitalt lokalradionett til en grei pris. Radiobransjen lever av folkene som hører på og kan ikke risikere å velge en teknologi som ikke blir akseptert.

Samme dag som aftenposten skrev denne artikkelen så skrev de også om sin bekymring rundt lydkvaliteten og dekningen for DAB digitalradio.

Hovedfordelen med DAB radio er all den kapasiteten den har. Digital lyd er også ganske mer stabilt enn FM, og derfor syns de fleste at det også er bedre lyd. Det hadde selvfølgelig vært fint og gi studiokvalitet over radioen men det koster ganske mye penger. Dyrere distribusjon rammer også lokalradioene og med tanke på at de fleste lytterne er mer opptatt av innholdet enn skikkelig bra lyd. DAB digitalradio er kostnadsfri og er lett tilgjengelig. Den kan også enkelte ganger ha bedre lydkvalitet og gir mer radio til alle.

Sammendrag av ”Ordrike forsnakkelser”

Denne teksten handler om den nye boken Lars Saabye Christensen har skrevet. Den heter ”Bernhard Hvals forsnakkelser”.
I teksten blir det fortalt at boken handler for det meste om to personer. To menn som heter Bernhard og Notto Fipp. Det utvikler seg et merkelig forhold mellom disse to mennene i boken. Notto Fipp er tvangsløper og har en konstant trang til å gå og gå. Han har bare konkurrert en gang, ellers går han alene. Notto Fipp sier selv at grunnen til at han går og går er for å slippe å tenke.
Den andre hovedpersonen Bernhard Hval er en lege som hele tiden forsnakker seg. Han er en kultivert lege og munnen hans spytter hele tiden ut merkelige ord, banneord og vakre glemte ord. Han har mange uvaner og trengsler, men ønsker allikevel å være litt usynlig. Han er manisk og må hele tiden ha kontroll. Han må alltid komme tidsnok men har egentlig ikke tid.

Begge disse hovedpersonene må kontrollere sitt vesen for alminnelige og normale folk. For disse to er det som om verden har gått av hengslene. De er to hjemsøkte, plagede menn.
Bernhard Hval er en ganske gammel mann med et veldig stort ordforråd og sier ord som ofte er hermetisert.
Hvordan forholdet mellom disse to merkelige mennene utvikler seg står det ikke så mye om så hvis man vil finne ut av det så må man nok lese boken. Jeg tror de møter hverandre ved at Notto Fipp går til lege og møter på ham.

I artikkelen står det også en del om hvordan Lars Saabye Christensen skriver og hvordan han har skrevet denne boken.